Stresset med å stresse ned

Shavasana

Å nei. Det er den tiden igjen. Etter en herlig fysisk runde med krevende poseringer og heftig pusting er det tid for... ikke for en øl eller en mojito. Ikke for grønn te eller smoothie. Ikke for lett konversasjon om Donald Trumps siste idiotiske utspill. Nei, det er rett og slett tid for noe av det som skremmer meg mest. Mitt indre fengsel av egne tanker og ideer. Tid for en stund helt alene med bare meg selv. Tid for ro. Wæææ....

Jeg legger meg ned på ryggen og vender håndflatene opp. Pusten roer seg ned og jeg befinner meg plutselig i shavasana. Denne tilstanden etter en aktiv, og til tider krevende yogaøkt, hvor vi liksom skal falle til ro? Det går bare ikke. (Som en annen utålmodig kollega som også elsker yoga sa: «Jeg klarte ikke ligge der så jeg bare gikk»). 

For det var noe utrolig stressende ved å ligge der alene. Helt alene med egne tanker. Det freaker meg ut. Tankene raser avsted og jo mer jeg forsøker å ikke tenke på tankene – jo mer tenker jeg på tankene. Det er klar for min egen parade av alt fra angstfylte til gledelige tankestreif. Betenkninger om alt fra «Skal vi danse» til siste nummer av Strategic Management Journal.

Første tanke ut er «herregud så dårlig form jeg er». Denne akkompagneres av «jeg blir aldri mykere eller sterkere – dette er bortkastet tid». Så kommer klassikeren «dette er jeg for gammel til». Pulsen går litt ned og jeg irriterer meg over hvor dårlig jeg er i yoga. Så kommer shavasana-demonen: «Du skal ikke tenke på noe i shavasana». Neivel? Prøv å ikke tenk på noe liksom. Det er komplett umulig. Jeg kjenner at jeg blir enda litt mer irritert. 

Så hvorfor ligger vi her da egentlig? Dersom vi bare blir irriterte og sure fordi vi ikke får til å ikke tenke på noe? Ja, det blir det neste spørsmålet som popper inn i hodet mitt. Min indre computer googler «why do we do shavasana». 

Et ordentlig google søk bringer oss raskt til et vell av interessant kunnskap på området. Det viser seg at ro er viktig for veldig mye. Et eksperiment gjort på medisinstudenter viser at shavasana bidro til en betydelig reduksjon i stress. Stress er en av de største folkehelseutfordringene vi har og er sterkt relatert til en rekke tilstander som høyt blodtrykk, hjertesykdommer, depresjon og angst, og fibromyalgi, for å nevne noen. 

Jaja, tenker jeg. Men da kan jeg jo like gjerne meditere eller bare slappe av på sofaen. Hvorfor må jeg ligge her etter at jeg har trent? Nytt google søk. Her finner vi en interessant dame. Tamsin Astor er yogalærer og har en doktorgrad i kognitiv nevrovitenskap (studiet av biologiske prosesser som ligger under vår aktive hjerneaktivitet – kognisjonen). Altså akkurat en slik person som kombinerer gammel kunnskap og moderne vitenskap. Astor viser gjennom sitt arbeid at shavasana er særlig effektivt for å redusere det stresset trening gir oss. Dette er et stress som er positivt, men som også bidrar til at vi blir mer påskrudd enn vi kanskje bør. En annen smarting, Carla Manly forklarer at trening øker kortisolnivåene i kroppen og setter oss i en «fight or flight» modus. Vi er ikke laget for å stå i denne modusen over lang tid og kontinuerlig stress sliter oss dermed ut. 

Aha.. Så kombinasjonen av trening og shavasana er altså en «killer combo»? Ja det er mye som tyder på det. Vi vet jo at fysisk aktivitet er bra for både den mentale og fysiske helsen. Så om vi da legger på en tilstand av ro og avslapning på toppen – ja da har vi jo et lite kinderegg.

Pusten min har blitt roligere og jeg ligger og tenker på alle fordelene dette faktisk gir. Og det er jo godt dokumentert gjennom solide vitenskapelige bidrag. Shavasana er jaggu ingen dum ide. Sett sammen med den aktive yogaen (asana) så har den potensialet til å endre liv. DET er en tanke jeg kan slå meg til ro med. Så er det bare å kjenne på pusten. Hvordan den går inn og ut av kroppen. Da kommer roen. 

 

Tekst av: Lars Hovdan Molden, medlem på Varm Yoga. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *